Speleomantes strinatii
Amphibia → Urodela → Plethodontidae → Speleomantes → Speleomantes strinatii
Canferèstru, Cansinistru
Strinatis hulesalamander er en ekstraordinær lungefri haleamfibie, som puster utelukkende gjennom huden og slimhinnen i munnhulen.
Den blir 7–13 cm lang, inkludert halen, og har en mørk grå underside i kontrast til en brun eller grå rygg med okergule flekker som varierer mellom individer og bestander.
Beina er korte, kraftige, delvis svømmehudde i tærne, og tilpasset for å utforske våte og glatte overflater.
Et viktig kjennetegn er den nasolabiale furen, synlig under forstørrelse: en tynn kanal som går fra munnvikene til nesebasen, avgjørende for transport av feromoner og kjemisk sansing av omgivelsene.
Kjønnsdimorfisme er tydelig hos voksne hanner, som har en elliptisk mental kjertel brukt under kurtise.
Speleomantes strinatii fanger byttedyr ved å raskt skyte ut den stilkede tungen, som kan strekkes langt forbi hodets lengde, noe som sikrer raske fangster selv i totalt mørke sprekker.
I gunstige perioder kan den også observeres utenfor huler, under steiner, råtnende stokker og nær bekker.
Strinatis hulesalamander er det eneste liguriske medlemmet av familien Plethodontidae, en gruppe som hovedsakelig finnes i Amerika og kjennetegnes ved fravær av lunger.
I Italia omfatter slekten Speleomantes syv arter, hvorav fire er endemiske for Sardinia, mens tre taksa finnes på fastlandet: S. strinatii, S. ambrosii og S. italicus.
Speleomantes strinatii finnes kun i Ligurias bue og nærliggende områder i det sørlige Piemonte, med fragmenterte bestander i dype daler, karstområder og skogsområder.
I provinsen Savona finnes den hovedsakelig på kalksteinsgrunn, fra havnivå opp til omtrent 1 300 meter over havet, og tilpasser seg både innlands karstmiljøer og kysthuler.
I Beigua-massivet ser den ut til å mangle, til tross for en gammel og isolert observasjon.
Denne amfibien foretrekker naturlige og kunstige underjordiske miljøer—huler, sprekker, karsthuler eller forlatte gruver—alle preget av svært høy luftfuktighet og stabile temperaturer, ofte mellom 8 og 15 °C.
På fuktige eller regnfulle dager kan den imidlertid også finnes utendørs, skjult under steiner, stokker eller i løvstrø i mesofile skoger og langs bekkekanter.
Provinsen Savona, takket være utbredt forekomst av kalkstein og karstfenomener, tilbyr mange gunstige habitater for Speleomantes: her viser dyret stor tilpasningsevne, og benytter sprekker og enhver skjulested som kan holde på fuktigheten.
Den besøker sjeldnere ophiolittiske miljøer, på grunn av lavere potensial for dannelse av egnede hulrom.
Strinatis hulesalamander er en ekstremt fuktighetskrevende art, aktiv bare når relativ luftfuktighet nærmer seg metning.
Den foretrekker et diskret og hovedsakelig nattaktivt liv, men i milde årstider kan den også sees om dagen, spesielt i de dypeste og mest fuktige delene av hulene.
Aktiviteten foregår året rundt, med topp om sommeren og lavere aktivitet i de kaldeste månedene.
Ungdyr og voksne bruker ulike mikrohabitater: ungene holder seg nær huleinnganger, hvor forholdene er mindre stabile, men maten er lettere tilgjengelig; voksne foretrekker dypere, mer beskyttede hulrom.
Reproduksjonen skjer om våren og kjennetegnes av en lang kurtise: hannen omfavner hunnen bakfra, vikler seg rundt hodet og halsen hennes, og stryker ofte haken hennes.
Etter befruktning legger hunnen 6 til 14 egg i godt beskyttede hulrom i jorden, og blir ved eggene til de klekkes (omtrent 10 måneder senere): denne foreldreatferden er unik blant europeiske amfibier.
Strinatis hulesalamander er en spesialisert rovdyr på små terrestriske virvelløse dyr.
Studier i Liguriske Appenninene har vist at dietten domineres av mygg fra Limoniidae-familien, som ofte utgjør over 80 % av byttedyrene.
Kostholdet kan tidvis inkludere andre insekter (biller, sommerfugler), edderkopper og små terrestriske krepsdyr.
De viktigste truslene mot arten kommer fra endringer i habitatet (som forurensning, utbygging, overdreven grotteaktivitet og ulovlig innsamling), samt økte tørkeperioder forårsaket av klimaendringer.
En sekundær risiko er innførsel av sykdomsfremkallende organismer, inkludert sopp som forårsaker chytridiomykose (Batrachochytrium dendrobatidis), selv om det ikke er rapportert om nylige masseutbrudd i den lokale bestanden.
Speleomantes strinatii har en bemerkelsesverdig evne til å regenerere tapte lemmer etter skade.
Dette fenomenet er grundig studert både i laboratoriet og i naturen, og bekrefter dens høye regenerative plastisitet, noe som bidrar til artens suksess i sårbare underjordiske miljøer.
