Pelophylax lessonae
Amphibia → Anura → Ranidae → Pelophylax → Pelophylax lessonae
Rana vërde picina
Lesserås frosk ( Pelophylax lessonae ) er en av de mest elegante artene i gruppen av grønne frosker, lett gjenkjennelig på sin middels-lille størrelse og lyse ryggfarge, som varierer fra livlig grønn til grønnbrun, nesten alltid prydet med små mørke flekker.
Hannene har karakteristiske ytre vokalsekker som er hvite og tydelig synlige i paringstiden.
Hunnene blir litt større (opptil 7 cm), mens hannene sjelden overstiger 6,5 cm.
Kjønnsdimorfisme sees også på de mørkegrå bryllupsknottene på hannens tomler og den kraftigere framlemmen, typiske tegn på forberedelse til paring.
Ved klekking måler rumpetrollene omtrent 6–7 mm, har en brunaktig farge med svake gullflekker, og gjennomgår en utvikling som, under gunstige forhold, er fullført på omtrent tre måneder.
I det vestlige Liguria er Lesserås frosk fragmentert utbredt, og finner tilflukt hovedsakelig i de gjenværende våtmarkene i lavlandet og åsene, fra havnivå opp til rundt 500 meters høyde.
Arten mangler i de indre fjellområdene og viser ofte isolerte bestander, svært følsomme for miljøendringer.
I det vestlige Liguria er artens tilstedeværelse en viktig indikator på miljøkvaliteten i vannsystemer og kystnære dalfører, hvor den overlever til tross for det pågående tapet av egnede habitater.
Den foretrekker akvatiske miljøer rike på nedsenket og kantvegetasjon: permanente dammer, sakteflytende kanaler, pytter, små innsjøer og ferskvannsvåtmarker ved kysten er dens favorittområder.
Den observeres ofte i nå sjeldne sumpområder, hvor tette takrør og frodig vegetasjon fremmer reproduksjon og overlevelse for rumpetrollene.
Habitatvalget viser artens store følsomhet for endringer i vannregime og vannkvalitet.
Lesserås frosk er aktiv både dag og natt, med høyest aktivitet i skumringstimene, når voksne hanner avgir karakteristiske rop som kan høres på betydelig avstand.
Vinterdvalen varer vanligvis fra november til februar–mars, avhengig av høyde og lokalt klima: i denne perioden søker dyrene tilflukt i gjørme eller blant vegetasjon nær vann.
Reproduksjonen foregår mellom april og juni; etter paring legger hunnene fra 800 til 2 000 egg i geléaktige klumper som fester seg til nedsenket vegetasjon, noe som sikrer oksygenering og beskyttelse for embryoene.
Lesserås frosk er opportunistisk og lever hovedsakelig av akvatiske og terrestriske insekter, men supplerer dietten med små krepsdyr, bløtdyr og, mer sjeldent, små virveldyr.
Rumpetrollene er planteetere og mikrospisere, og foretrekker alger, plantedetritus og små virvelløse dyr som finnes blant nedsenket vegetasjon.
Takket være denne kostfleksibiliteten klarer arten å overleve selv i perioder med matmangel og tilpasse seg ulike mikrohabitater.
De viktigste truslene mot Lesserås frosk i Liguria er den pågående ødeleggelsen, fragmenteringen og forringelsen av akvatiske habitater, kjemisk forurensning av vann (pesticider og avrenning fra jordbruk), innføring av rovfisk og konkurranse med andre grønne froskearter.
Endringer i vannregimet og spredning av nye sykdommer (soppinfeksjoner) bidrar også til å sette de gjenværende bestandene i alvorlig fare.
Lesserås frosk er spesielt interessant på grunn av sin deltakelse i et komplekst naturlig hybridiseringssystem med andre grønne frosker (f.eks. Pelophylax kl. esculentus ), et fenomen som gjør dens evolusjonshistorie og bestandsdynamikk unik.
Hannenes rop, klart og særpreget, fungerer som et effektivt artsgjenkjennelsessignal.
Den viser sterk trofasthet til tradisjonelle gyteplasser og en uttalt avhengighet av akvatiske miljøer sammenlignet med beslektede arter.
I det vestlige Liguria er den gjenstand for kontinuerlig overvåking for å vurdere bestandsintegritet og økologiske relasjoner med andre grønne frosker.
Bevaringen av arten avhenger strengt av vern og restaurering av gjenværende våtmarker og opprettholdelse av rent vann; aktive forvaltningstiltak er nå avgjørende gitt den gradvise tilbakegangen de siste tiårene som følge av store miljøendringer.
